|
 Crash Test Dummy:
Dette er et radiodrama som utforsker hvordan koma kan påvirke
ens identitet med tanke på hvordan en kan miste år
fra livet sitt på denne måten. Hovedfordelen med
denne produksjonen var at vi ikke hadde strenge tidsbegrensninger
slik vi hadde med "Bad Company". Dette ga oss en frihet
til å være ubegrenset kreative og bruke den tiden
vi trengte til å fortelle denne historien i detalj. Produksjonstidsmessig
hadde vi også tid til å ha en skikkelig audition
som forbedret kvaliteten på skuespillet en god del. Min
rolle i denne produksjonen var manusforfatter og regissør,
men laget også musikken og lydbildene.
Historien handler om en tenåring som ender opp i en bilulykke
etter å ha råkjørt med farens bil. Han havner
i koma og mot alle odds våkner han fra denne 9 år
seinere. Hans tidligere kjæreste er nå gift med
barn, hans mor er plassert på institusjon etter å
ha mistet forstanden etter tapet av sønnen og han må
finne seg i en hverdag hvor han er avhengig av farens hjelp.
Vi følger ham når han prøver å akseptere
sine nye omgivelser og venne seg til alt som har forandret seg
både i hans privatliv og verden generelt. For ham føles
det som om han bare var borte noen timer for så å
våkne opp til en verden som allerede har akseptert hans
død.
Karaktermessig blir Nick (hovedrollen) oppfattet som en forvirret
tenåring som prøver å justere seg til en
voksentilværelse til tross for ikke å være
riktig ferdig med pubertetsrebelleringen. Han forsøker
å holde seg likegyldig til de harde fakta om hans nye
liv, noe som naturligvis fører til at han egentlig ikke
riktig aksepterer dem. Gjennom historien blir han stadig mer
psykologisk ustabil og tipper tilbake til ønsketenkning
av hvordan ting hadde vært om bare ikke ulykken hadde
inntruffet. Følelsene hans overfor Helen's giftemål
(tidligere kjæreste) og hans mors plutselige galskap er
sjelden nevnt. George (hans far) er på en måte det
eneste mennesket han har igjen i sitt liv og kanskje det eneste
holdepunktet han har for å beholde fatningen.
George har nok også lidd psykisk av tapetene og sitter
muligens også inne med en hvis skyldfølelse på
grunn av at han ønsket å la sønnen dø
da han lå i koma. Likevel ser vi at han prøver
tappert å beholde fatningen til tross for at det av og
til glipper ut av ham at han klandrer Nick for hans dårskap.
Det var ikke bare en idiotisk handling sønnen hadde begått,
men også på en måte en egoistisk en. Om Nick
nå må tåle at Helen har funnet seg en annen
er det bare småtteri i forhold til hva George har måttet
tåle etter ulykken.
Radiodramaet fikk toppkarakter på universitetet, men ble trukket
noe på grunn av at jeg hadde til dels misslykkes i å holde spenningskurven
stigende. Tilbakemeldningen fra publikum var likevel meget positiv
og mange syntes 'Crash Test Dummy' stod fram som bedre enn vanlig
i vårt kull. Det er naturligvis flott som regissør og manusforfatter
å se fruktene av ens arbeid skape slik engasjement hos et publikum,
men innser også i ettertid at lengden kunne med fordel vært
kuttet ned. Selv om plottet og vinklingen fascinerer blir det
lett for mye informasjon om man stadig skal utforske nye aspekter
ved en slik usedvanlig situasjon. Dramaturgisk kan dette lett
drepe interessen etter en tid til tross for dramatisk innhold.
Crash
Test Dummy: |
|
|
Utsnitt av introduksjonssekvensen for radiodramaet.
|
25:20 mins |
|
|
|
